ENDELIG!

Som overskriften sier; ENDELIG! endelig har jeg fått sett verdens beste jenter igjen!

GUD som jeg har savnet dere!

Dagen startet med at Elisabeth tok bussen over til meg, og gud hærlig å se henne igjen!

turen gikk til senteret og senere over til Innlandet

Etter innlandsturen ble det peppes pizza på meg, mamma slo på stortromma nå som hun ble 42 år (ikke 44 år som jeg trodde..) på peppes glemte nok min kjære familie at vi ikke var hjemme i stua, så stemmenivået var en smule høyt. men tross alt - de er hoemer (og ja, det er en unnskyldning)

Feiringen fortsatte hjemme i rosentredersgate, før min tur gikk videre over til innlandet igjen

På innlandet ble det frammvisning av dans av Ole Even og torturering av øyenbryn( bokstalvelig talt.. )

Men det virkelig store skjedde da jeg og Elisabeth sprang raskt nedover til Ingerid sitt hus og gjemte oss bak i hagen. Lite ante Ingerid om hva som ventet henne! Etter laaaang vente tid og begynnelsen på en liten frostskade på stakkars Elisabeth hørte vi taxien stoppe på frammsiden av huset.

jeg som rett og slett har maur i rævva og er den mest utolmodige personen i dette universet skjønte jo ikke poenget med å vente helt til de hadde kommet ut av bilen, men akk den gang så fulgte jeg Elisabeth's befaling om å stå på stedet hvil en liten stund til.

Sekundene føltes som timer, og adrealinet steg ett hakk høyere for vært sekund,

og endelig ga Elisabeth klarsignal.

Bortover gresset sprang vi, jeg med kamera i handen og Elisabeth med ett stort norskt flagg i høyre hånden

(ja, det var NØYE planlagt)

Det neste som jeg registrerte var at Ingerid hylte så høyt at jeg kan banne på at hele innlandet hørte henne, og så falt hun sammen på sin egen veske, hun fikk straks tårevåte øyner - og det råder fortsatt usikkerhet om det var gledestårer eller skvettetårer ?

(filmen kommer så snart blogspot slutter å være så treigt!)

men uansett jeg er UTROLIG glad for å ha deg tilbake Ingerid !

Vi gikk en snartur inn til Ingerid, og hun pratet som en foss og må si det var litteranne vanskelig for oss andre å slippe til, hun har fornyet garderoben til de grader også!

Nå sitter jeg her med Elisabeth og vi storkoser oss (skal nemmelig ligge over i kveld)

Endelig er jeg tilbake til den byen og de jentene som ligger hjertet mitt nærmest!