I wish I could live in a love story

Jaok, jeg er på hakket til å bli over emosjonell her jeg sitter, stua er mørklagt og jeg er nettop ferdig med dagens andre amrikanse kjærlighetsfilm.
skyt meg!
Jeg er den personen som bruker å sitte bakerst i kinosalen og snufse høyest, eller le høyest eller hyle høyest.
Min forbannelse er at jeg lever meg altfor mye inn i filmer, noe som fører til at når jeg er små deppa fra før så er ikke jeg og kjærlighetsfilmer ett bra team!
Jeg vil også finne meg en umåtelig kjekk fyr med engelsk aksang som elsker meg til og med for mine feil og mangler.
Men for øyeblikket ser det ut som det bare skjer på film

I wish I could live in a love story.

godt og blandet

ok, jeg må innrømme at jeg for en gangs skyld har tatt feil, for som jeg skrev i ett tidligere innlegg så trodde jeg neppe at Severin skulle komme tilbake til ballsund så snart - så feil kan man ta.

Dagen i dag startet ganske så tidlig for meg, allerede klokka 10.

Rett etter jeg var kommet ut av dusjen og hadde fått lagt på litt spakkel (som min far så fint kaller det)
ringte det på døra. Jeg trodde det var farmor som skulle hente paraplyen som hun hadde glemt av, så jeg sprang ned i bare håndduken, og jeg tror jeg tok meg aldeles forferdelig ut for å si det sånn.
Det store sjokket kom når jeg så at det var Ingerid og Severin - ikke farmor som jeg trodde.
Det var uansett en kjempe koslig suprise.

Resten av ettermidagen ble brukt på snøkrig, papirkrig, putekrig, kebab spising og stiftelse av ny fanklubb.

Det har seg nemmelig sånn at jeg tror min kjære lillebror rett og slett har blitt frelst av Severin, noe som førte til ekstremt mange kommentarer og rett og slett hylling av Severin.

Det ble også laget en fortreffelig fristende drink, elle hva?og med Ingerid i hus blir det jo alltid mye skøy:

(ok, det første bildet var ikke Ingerid sin feil, men min..)

Akkurat nå kjenner jeg lukten av pizza smyge seg inn i nesen min (en smule blandet med lukten av Elias potet sticks spising, men men) Ingerid, Elisabeth, Elias og Bjørn Jonatan har vært noen engler og laget pizza, æ glær mæ!

Må bare slenge med at det er utrolig hærlig at Elias og Bjørn Jonatan er tilbake !
i have missed you guys ;¤
(sjokk at de drar fra meg igjen i morgen..)

er det for mange bilder, eller er det for lite i bloggen min ?

Hva vil du ha mer av ?

Hva har ferien din bestått av til nå ?

ENDELIG!

Som overskriften sier; ENDELIG! endelig har jeg fått sett verdens beste jenter igjen!

GUD som jeg har savnet dere!

Dagen startet med at Elisabeth tok bussen over til meg, og gud hærlig å se henne igjen!

turen gikk til senteret og senere over til Innlandet

Etter innlandsturen ble det peppes pizza på meg, mamma slo på stortromma nå som hun ble 42 år (ikke 44 år som jeg trodde..) på peppes glemte nok min kjære familie at vi ikke var hjemme i stua, så stemmenivået var en smule høyt. men tross alt - de er hoemer (og ja, det er en unnskyldning)

Feiringen fortsatte hjemme i rosentredersgate, før min tur gikk videre over til innlandet igjen

På innlandet ble det frammvisning av dans av Ole Even og torturering av øyenbryn( bokstalvelig talt.. )

Men det virkelig store skjedde da jeg og Elisabeth sprang raskt nedover til Ingerid sitt hus og gjemte oss bak i hagen. Lite ante Ingerid om hva som ventet henne! Etter laaaang vente tid og begynnelsen på en liten frostskade på stakkars Elisabeth hørte vi taxien stoppe på frammsiden av huset.

jeg som rett og slett har maur i rævva og er den mest utolmodige personen i dette universet skjønte jo ikke poenget med å vente helt til de hadde kommet ut av bilen, men akk den gang så fulgte jeg Elisabeth's befaling om å stå på stedet hvil en liten stund til.

Sekundene føltes som timer, og adrealinet steg ett hakk høyere for vært sekund,

og endelig ga Elisabeth klarsignal.

Bortover gresset sprang vi, jeg med kamera i handen og Elisabeth med ett stort norskt flagg i høyre hånden

(ja, det var NØYE planlagt)

Det neste som jeg registrerte var at Ingerid hylte så høyt at jeg kan banne på at hele innlandet hørte henne, og så falt hun sammen på sin egen veske, hun fikk straks tårevåte øyner - og det råder fortsatt usikkerhet om det var gledestårer eller skvettetårer ?

(filmen kommer så snart blogspot slutter å være så treigt!)

men uansett jeg er UTROLIG glad for å ha deg tilbake Ingerid !

Vi gikk en snartur inn til Ingerid, og hun pratet som en foss og må si det var litteranne vanskelig for oss andre å slippe til, hun har fornyet garderoben til de grader også!

Nå sitter jeg her med Elisabeth og vi storkoser oss (skal nemmelig ligge over i kveld)

Endelig er jeg tilbake til den byen og de jentene som ligger hjertet mitt nærmest!

drømmemannen

Jeg har funnet min drømmemann, navnet hans er Matt Ladley.

Han er digg, flink til å kjøre snowboard, herlig personlighet, god stil - rett og slett fantastisk!

Alt dette fant jeg ut ved å bruke en time av livet mitt til å se på Arctic Challenge.

Han er min frammtidige ektemann, det eneste problemet er at han vet det bare ikke enda. men det kan vel rettes opp?

Hot nok til å smelte både snøen i rundt og mitt hjerte!

sant at snowboard/surfer gutter er hotte?
sant at Matt Ladley er rett og slett en hjerteknuser?

borte bra, men hjemme best

De siste fire dagene har blitt tilbrakt på Hafjell panoramaHafjell er rett og slett himmelriket for folk som elsker alpinsporten, der i blandt meg.
De første to dagene var det bikkje kaldt, men jeg og Daniel trosset kulden og la Hafjell alpinsenter for våre føtter (eller for våre ski...)

Ikke spørr meg hvor han tar de ville ideene sine fra, men Daniel hadde fått for seg at vi skulle stå i bakken fra klokka 09:30 til klokken 16:30 vær dag - det vil si 7 timer!

ok, jeg er glad i å stå på slalom, men ett sted går grensen. så i mens jeg nøt min skjønnhetssøvn (som jeg virkelig trenger) sto han opp for å være den første i bakken, i mens jeg kom somlende ut i 12 tiden.

(jaa, hjelm ER deilig skjønner du)

Etter to vindfulle og forjævli kalde dager (skjønner ikke hvorfor det bare var jeg som klagde, men retten til å klage hadde jeg! kom hjem begge dagene med RIM I HÅRET!) så dro Daniel og familien tilbake til Oslo, og gjett hva dagen etter kom sola (sammentreff ? neida:D)

Pernille og familien kom oppover og erstattet dem (ok, erstatte blir litt feil ord siden jeg egenlig ville hatt dem alle der hele tiden) Så med Sol og helt blå himmel ble dagene ENDA bedre

kveldene ble forøvrig tilbrakt i hyttas boblebad

lell om jeg har hatt det kjempe bra disse fire dagene, så har jeg savnet piene mine SINNSYKT !

Jeg vet det bare er snakk om fire dager, men fire dager uten Ingerid og Elisabeth er nesten umulig.

Gleder meg til å se dere igjen ;¤

Borte bra, men hjemme best !

stempla som gal

Dagen som alle andre enn jeg og Iselin hadde nøye planlagt kom i rasende fart i dag.
Jeg og Iselin tok det heelt med ro, i alefall gjorde jeg det i starten, men vi byttet raskt roller når jeg ble kjempe stressa over at bussen var forsinket (but we did make it after all) uansett, godt plantet på bussen så kommer vi på at vi ikke aaner hvor vi skal gå av for å komme oss til Nordlandet psykiatriske (vi skulle der på bedriftsbesøk, ikke noe annet)
Vi får da selvfølgelig den glimrende ide'en om at vi skal spørre buss sjåføren, såppas høyt at hele bussen hørte det:
"du, DU, hei bussjåfør ! hvor går vi av for å komme oss til Nordlandet Psykiatriske?"
Ikke nok med det, han som sitter på nabo setet finner det for godt at han må forklare i DETALJ hvor vi går for å komme fram, så sikkert på at de alle sammen trodde vi var gale,

men pytt pytt, jeg tror vi overlever det.

Etter å ha strevet oss opp den laaange bakken (ja den er lang) å hatt en hel del spøker som ikke skal komme på trykk her i denne bloggen kom vi endelig fram.

.
Det første som møter oss er en dame som vinker som bare helvette fra vinduet, litt nervøs spørr Iselin
"tror du hun er gal?" Lite visste stakkars Iselin om at det var en god venninne av mamma som jobbet der, og sånn fortsatte det.
Vel inne i huset får vi beskjed om å vente litt, det ble en hyggelig prat med en av pasientene om badeland
(ja du leste riktig, badeland)
Gjett om vi var nervøse der vi sto å ventet! det var umulig å se forskjell på pasienter og personale.
Til slutt fikk vi intervjuet og vi sprang glade ut i slafsen og over til Shell for å få en velfortjent lunsj på jobben til mamma, der møtte vi Hanne, Jesper, Eivind og Serine som var på bedrifts besøk der
- og vi hadde en aldeles nydelig lunsj sammen!

etterpå ble det en tur over til piane mine på innlandet, gruer meg noe helt forjævli til å dra fra dere!

just as you know - jeg drar til Hafjell i morgen rett etter skolen og tror neppe det blir noen muligheter for meg å blogge før på tirsdagskveld når jeg er hjemme igjenn, jeg har mine forhåpninger om at det er MANGE kommentarer til den tid (hint hint)

Hva synes dere egentlig om bloggen min ?

Er det noe dere vil ha mer av? bilder? skal jeg fikse flere vidioer ?

Hvorfor leser akkurat du bloggen min ?

Hva skal du i vinterferien ?

ny og bedre levemåte - så lenge det varer 2

ja jeg har hatt denne bloggtittelen før, og ja det er en grunn til det.

Det har seg nemmelig sånn at jeg nok en gang har tenkt å starte en ny og bedre levemåte

(in fact har jeg allerede startet)

Nei denne gangen har det ingenting med kondis, bedre kosthold eller noe som helst med kropp og gjøre overhode.

Denne gangen handler det rett og slett om å bli mer ryddig og organisert!

Astrid Hoem + ryddig + organisert = overhode ikke mulig å gjennomføre tenker vel du, bare vent!

Jeg har allerede fått ros fra min kjære familie, Ingerid og Lars Georg over at jeg har forbedret meg drastisk.

Ingrid som jeg er så heldig at jeg deler pult med puster endelig lettet ut over at jeg har det MYE mer ryddig (og at jeg alltid husker riktige bøker og penalhuset)

Veien til lykke er ikke altfor lang, jeg har rett og slett blitt ett bedre menneske

Hvor lenge tror du dette varer?

less is more

tattovering, er det virkelig verdt det ?
ok jeg innrømmer at det kan se jævli kult ut på noen, ta f.eks Lindsay Lohan sin "la bella vita".
Hvis jeg skulle ha hatt tattovering er det noe i den duren jeg ville ha hatt.
Men jeg mener såkalte "gensere" altså tattoveringer som dekker begge armene helt, og ofte resten av kroppen også - less is more, LESS IS MORE folkens !
Lell om de største rockestjernene kanskje bruker flere tusen på å få på seg såkalte gensere som jeg liker å kalle det, så for all del ikke gjør det! Det finnes få ting som er styggere!
Samme mantra gjelder piercinger - LESS IS MORE !
Så kjære lesere, skal dere ha piercing eller tattovering - diskret.

ok nok discovery på meg i kveld

livet, over ?

Jeg og Lars Georg vandrer bortover Langveien, praten gikk om løst og fast som vanlig.
Plutselig kommer jeg inn på temaet alder, jeg har nemmelig fått det for meg at livet er over når du fyller 30. det betyr at man har 30 år man virkelig har det bra, også etter det er det 60 kjedelige år!
Og av de 30. årene man har det bra, er bare årene fra 13-20 som er virkelig bra - altså 7 år til å virkelig leve livet!
Disse tallene får meg rett og slett til å få presantasjonst angst, og det er SÅ mye jeg skal ha fått gjort på disse 7 årene, jeg må rett og slett si det stresser meg!

Kanskje det er på tide å bare lene seg tilbake å nyte livet ?
er det bare jeg som føler det sånn ?

k.town - klageby nr. 1

Lille K.town har lenge hatt en såkalt trend, den trenden går ut på å klage mest mulig - jeg kan ikke si at jeg ikke har klaget mang en gang på innlegg, men nå er det vel på tide å ro'e litt ned?
Slår du opp på førstesida i tk og leser hallo spalten, så er den fylt til randen av illsinte kristiansundere som har funnet noe å pirke på ved denne kystbyen.
Få øynene opp folkens, har vi virkelig så mye å klage på ?
Sett deg tilbake, tenk at du er 14 år i k.town for 10 år siden, DA HADDE JEG SKJØNT KLAGINGA DI !

K. town for 10 år siden hadde ikke:
- senteret (hallo, man måtte helt ut til futura for å shoppe sikkelig:O)
-badeland
- peppes pizza
- sikkelig strand
- cafe onkel
-tahiti festivalen
- burger king
- isbane
- nordvesthallen
- Kunstgress

Dette hadde K.town for 10 år siden:
- gammel utslitt ungdomskole
- gammel utslitt kino med ekkle seter
- gammel utslitt skatepark ( ok, den har vi fortsatt)
- utslitt svømmehall
- utslitte søppel fylte strender (takk gud for opprustning av Skjærva)

så for å si det så enkelt som det er, vær glad over hvor bra vi faktisk har det her i k.tow.
Okei det går mange rykter, men det gjør det også i Oslog og New York, sladder finnes det uansett hvor i verden du er.
Så vær glad over at du bor i en såppass fargerik by som kr.sund og at du er ungdom i k.town nå og ikke for 10 år siden.

smil og vær glad er min oppfordring til dere, så får vi bare se om det faktisk er noen som klarer å gjennomføre det.

Hva synes du om K.town ? kjedelig og grå ? eller fargerik og yrende av liv ?

tittel er oppskrytt

før

etter

the day of love

Som sakt i tidligere innlegg har jeg allerede fått en valentines hilsen, så jeg forventet nok ingen i dag.

Men alikevel tikket det inn en valentinsdags melding som sto underskrevet: hilsen anonym. og ja jeg er såppass nyskjerrig at jeg måtte søke opp nr. på 1881, og min mistanker om hvem mister anonym er var helt korrekte:)

Uansett eneste planene mine for denne høytidsdagen var å stripe håret sammen med de beste, og det er jo en form for feiring det også? siden valentinsdagen først og framst er til for å vise at du er glad i folk?

og jeg er ufattelig glad i mine nærmeste, altså så feiret jeg litt valentinesdag alikevel.

Fargingen av håret mitt gikk ganske så bra for seg helt til fargen skulle skylles ut, håret mitt så rødt ut!

Desperat begynte vi å føne håret mitt i håp om at det så annerledes ut når det var tørt

- takk og pris, et så ikke fult så rødt ut!

Men til gjengjeld kan jeg banne på at det ser en smule grått ut!

ut på ettermidagen sprang jeg og Johan Michael nedover til operaen (fordi min kjære bror plutselig fant ut at det var en eller annen orientering om opearen som startet 17:30 - ikke 18:00 som vi trodde)

Operaen om Hammsun var egentlig ganske bra skrevet med tanke på at det er en ganske ny opera, men alikevel nokså spesiell.

Etter Hammsun fikk jeg min fantastiske bror til å kjøre meg over til Skorpa for at jeg skulle rekke bursdagen til Rachel, kjempe koselig, men unntak av ett par litt små dårlige hendelser.

Hold dere fast; vi så saw 2 og jeg hylte ikke en gang, gjømte meg ikke bak en pute, begynnte ikke å gråte fordi jeg synes synd på de i filmen - rett og slett ble jeg ikke skremt!

Grunnen til det var nokså enkel: jeg fulgte ikke med fordi skravla gikk i ett sett.

Når jeg og Even skulle komme oss hjemmover viser det seg jo at å få tak i taxi i k.town en lørdags kveld er ett ganske så umulig prosjekt. men hjem kom vi oss alikevel.

Nok en valentinsdag feiret som singel, føler rett og slett at denne tradisjonen begynner å bli gammel.

Så jeg håper på en ny tradisjon til neste år, det er vel ikke for mye å be om ?

Fredag den 13

Fredag den 13, ulykkes dagen - for alle andre enn for meg.
Dagen startet med skole som vanlig timene gikk relativt fort egentlig.
Og gjett hva !
Jeg fikk en valentinsdags lapp !:
"Min kjærlighet for deg er 4-kantet, han en fin valentinsdag i morgen <3"
Og ikke nok med det;



og enda mer kjærlighet skulle vises i løpet av dagen:

Etter skolen gikk turen hjem til Elisabeth, og senere til Sigve.
Jeg, Ingerid, Elisabeth, Sigve og Ludvig leide filmen "prom night"
jeg skvatt som helvette flere ganger, mange av gangen grunnet Ludvig - IKKE filmen.
Og med mine skills så går alt ant tydeligvis, jeg skylder på fredag den 13:

og nei, jeg visste seriøst ikke at jeg filmet.

Dessuten så satt jo begge turtleduene (ingerid + Ludvig og Elisabeth + Sigve) å koset seg sammen hele kvelden, så til slutt fant jeg like så godt en sånn gym ball å "turnet" med den.
Til slutt fikk jeg også streng beskjed av Ludvig om å holde kjeft, siden jeg bablet om alt jed hadde lyst på (og lista ble lang i går kveld) Gullfisk, Tatovering(bitte bitte liten en, men har egentlig ikke så lyst på alikevel) En gym ball.
Også kom jeg fram til at jeg en gang i frammtiden skal gifte meg med kevin (mannen til Lucy) i 7. heaven.

Uansett ble det en kjempe koslig kveld, og jeg har store planer om å gjennomføre drømmen å kjøpe meg en gullfisk, til info skal den hete Lars Georg :)

Miljøkatastrofe, eller ?

Jeg begynner så smått å bli vant til de massive snø massene som dominerer utenfor utgangsdøren min, sommeren som jeg trodde var rett rundt hjørnet føles ut som det er MINST hundre år til nå!
I følge de fleste vitenskapsmenn skal det visst bli varmere frammover på grunn av global oppvarming, egentlig burde vi kanskje være glad for det? Stiger varmen blir det jo sommer snart, og enda varmere sommere enn før!
Noe som ikke hadde vært meg i mot..
Men desverre er det nok ikke så enkelt, naturen har visst blitt fintfølende - nesten som en bortskjemt superstjerne.
Det skal veldig lite til før det skjer forandringer, stiger tempraturen ett par grader så snur golfstrømmen. Jeg tenker ikke på strømmen av golfturister til norge... (veldig festlig)
Men på varmtvannet som kommer flytende over Atlanteren fra det Karibiske hav, og som gjør at det ikke snør året rundt i dette vesle landet. Om vinteren er det opptil 20 grader kaldere andre steder i verden på samme breddegrad som Norge (og det vil vi vel ikke ha her, sant?)
"Men hva i helvette kan vel jeg gjøre med det?" tenker kanskje du?
Jo du kan bli enda mer miljøbevisst og gjøre det du kan for å påvirke folk i rundt deg.
Og nei, jeg har ikke blitt en miljø freak, jeg vil bare slippe istid i Norgen for snø har jeg fått nok av for mange år frammover!

no man, no madness

Ja du leste riktig; "no man, no madness"

Det har seg desverre sånn at cupid ikke har truffet meg enda med pilene sine (snakk om å være over romantisk)

Så jeg har bestemt meg foreløbig at forhold er oppskrytt, vær så snill og ikke si meg i mot, siden det er denne teorien jeg klamrer meg fast til.

Valentinesday er neste lørdag og jeg må si det merkes, her om dagen sto jeg i køen på glitter for å kjøpe ett aldeles nydelig smykke til min mor, sto en 8 årig gutt foran meg i køen kjøpte det ene hjerte smykket etter det andre, etter å ha betalt med bare 20 kroninger sa han stolt : "Dæm e te Shæresten min!"

Aww, love has no age limit!

jeg forventer nok ingen søte lapper i skapet mitt, eller noen sjokoladehjerter i postkassen, heller ingen diamant ring eller en bukett røde roser sendt med spesialbud.

Det eneste jeg forventer er at min kjære bror kommer hjem fra Oslo og tar meg med på Operaen ( Det har seg nemmelig slik at Johan Michael er en stor fan av Hammsun, og jeg som den yngre søster ble innvitert med og selvfølgelig lar jeg ikke sjansen til å tilbringe mer tid med VERDENS BESTE storebror gå fra meg.)

Så i mens alle andre tilbringer tid med sine bedre halvdeler også kalt kjærester, skal jeg tilbringe tid med min fantastiske bror, jeg må si jeg rett og slett gleder meg til en to timer lang opera :)

Meen, hvis det tilfeldigvis er noen der ute som vil være min valentine nøl ikke med å ta kontakt i form av søte lapper! :)

Så til alle mine lesere, ha en fortreffelig flott valentinesday uansett om den tilbringes i armene til kjæresten eller hjemme drømmende om den kommende kjæresten.

Hvordan skal du feire valentinsdagen ?
Synes du valentinsdagen bare er oppskrytt ?
og til sist hva er best ? forhold eller singel liv ?

utfordring

1.Gå til Mine Bilder/mapper
2.Velg den 6. mappen
3.Finn det 6. bildet
4.Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
5.Inviter 3 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen
http://www.ingeridw.blogspot.com/
http://elisabeth-k.blogspot.com/
http://www.liizad.blogspot.com/

Tilstede på bildet fra venstre: Solveig Phillips, Sigrid Teige, Ida Sæterøy Bae, Hege Heggem og bak meg.
Må bare si at jeg rett og slett elsker dette bildet, vil tro det er tatt Desember 2001, Nøtteknekkeren var i full gang, og vi var overlykkelige over at vi endelig skulle være marsipan (vi følte oss temmelig store skal jeg si deg) Kostymene var også sydd spesielt til oss, og de ble brukt av alle marsipan etter oss fram til nå nettop.
Jeg må si at jeg rett og slett savner de gamle og bekymringsfrie tidene, små ballerinaer.

Positive tanker

SNØ, SNØ, SNØ - fyfaen jeg må komme på bedre tanker.
Varmeovnen står på 30 grader og rommet er brennhett, alikevel sitter jeg her og hakker tenner bare jeg ser ut av vinduet, så som en liten trøst har jeg begynnt å tenke på alt det positive som skal skje i 2009, here it goes;

Februar:
Vinterferien: Første helga blir det Hafjell, Camilla så snill som hun er stikker av til Singapor - men jeg og Daniel koser oss nok alikevel vi :)
Siste helga i vinterferien blir det Tr.heim med Ingerid og Elisabeth, det vil si hovedsaklig shopping og Kvikk cup :)
En gang i slutten av Februar / starten av Mars har jeg store forhåpninger om å få med meg Ingerid og Elisabeth til hytta, men den som lever får se.
Mars:
20-22 mars braker det løs med klassetur for hele trinnet, fyfaen det skal bli bra!
April:
Tradisjon tro blir det Oppdal med Hoeman i påska - noe som er like livlig vært år!
Gleder meg til Edwart kommer hjem fra spania, savner gullungen min jeg.
Juni:
19. Juni blir det Antiparos med Ingerid, GUD hvor jeg GLEDER meg ! helt klart høydepunktet i 2009!

Juli:
Etter å ha vært tre uker på Antiparos med Ingerid kommer vi hjem brune (håper jeg) og da vil nok dagene for det meste brukes i Skjærva og på hytta. Jeg håper på at det blir en Oslo tur til min kjære bror.
Og så blir det sikkert både Sandnes tur og Molde tur på meg og Ragna - tradisjoner tradisjoner.
August:
Todalen, here i come !
Som alltid like gøy på tur med Hoemene.
Håper på mange late dager i Skjærva også denne måneden.

Resten av året får nok vise seg, men gjett om jeg er i påske modus nå.
Gleder meg til Kvikk lunsj, stekende sol, appelsiner og late dager på fjellskolen med Hoemene.
Og forhåpentligvis er noen så snille (ja det er ett hint) at de lærer meg å stå på brett.
Og denne gangen SKAL jeg fullføre Blåøret!
Oppdal er stedet i påska, jeg møter vel deg der ja ?

jævla hvitt teppe

Ille nok var det at hele familien forsov seg i morges, men det gjorde ikke saken noe bedre at det første jeg så når jeg åpnet døra var snø!
Snø er noe som hører til i Desember når det er jul,
snø hører til på Oppdal - IKKE her i byen, jeg er allerede klar for vår, og enda klarere for sommer !
og på toppen av det hele er mamma overlykkelig over snøen, og når hun er overlykkelig så synger hun, og følgende sang ble synget for full hals i bilen;
"Det snør himmelsk korrekturlakk Over feilstavet sommer Og hør bylarmen forsvinner Under dalende flommer Vi har hørt at ingen snøfnugg er like Og sånne under kan en tenke på en stund Jeg lener hodet helt tilbake Og får et iskyss på min munn"
Anne Grethe Prøys må virkelig aldri ha opplevd snø her i kr.sund!

Jeg må innrømme at jeg elsker snø egentlig, i allefall når det er ett vindu som skiller oss.
Men å stå ute i busskuret å vente på bussen eller traske igjennom hagen med snø til knærne - vær så snill, la det bli sommer snart!

skrekk og gru hutte tu

Så snill som jeg er dedikerer jeg starten (merk;bare starten) av dette inlegget til mitt kjære søskenbarn Even Stavnesli.

Ja, jeg vet du føler deg så ekstremt mye eldre enn meg Even, nå som du har fylt 15.

Men sannheten er at alder ikke bare går ut på hvor mye du tar i benkpress eller om du er to cm høyere enn meg for den saks skyld. Alder går vel først og fremst ut på når du er født, og det at du er født 11 måneder og 2 dager før meg er bare ren tilfeldighet,

og som vi alle vet så er den virkelige alderen og den mentale alderen to HELT forskjellige ting.

Men uansett, det jeg egentlig ville si var gratulerer med dagen som var :)

også til det jeg egentlig skulle blogge om fra starten;

Foreldremøte, den første tanken som slår meg når jeg hører det ordet er vel mamma, pappa og læreren i ett rom for å diskutere fortid, nåtid og framtid.

Men det er nok desverre ikke så enkelt i kveld, i kveld skal nemmelig jeg og resten av turkomiteen (altså, en komitee som skal planlegge en tur) holde foreldremøte for alle foreldrene på helle trinnet - noe som er sånn ca. 240 stykker.

Vi skal altså overbevise 240 foreldre om at vi fortjener og trenger å dra på trinntur til Oppdal i slutten av Mars.

Ønsk oss lykke til - Nesten så jeg tror vi trenger det

Rett og slett rørt

Jeg skal nå skrive ett fjortis innlegg - til glede for dere.

JEG HAR VERDENS BESTE VENNINNER !

jeg har ikke ord for hvor mye dere betyr for meg!
Ingerid og Elisabeth har lagt ned kjempe mye arbeid og laget en FANTASTISK scraap book til meg i bursdagsgave !
Jeg ble rett og slett rørt !
Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å fortjene dere to , men en ting vet jeg - dere betyr UFATTELIG mye for meg !

Jeg må bare sitere noe av det dere skrev i scraap boka:
"Denne sommeren har vært den beste på lenge! Vi ble kjent med mange nye mennesker, og takk og lov for det! vi har forandret oss utrolig mye dette siste halvåret, både posetivt og negativt. men det viktigste er at vi har gjort det - sammen"
Ingerid Agate Wiik og Elisabeth Kringstad Røsand, jeg rett og slett elsker dere piene mine ;¤
og jeg er så ufattelig glad for at læreren streiket de varme juni dagene, sånn at jeg fikk møte verdens beste jenter ! <3

Bursdag til piami ;¤

Elisabeth er blitt en sann fj000rtiiiz, ikke en dag for tidlig for å sitere Ingerid
(jeg skal vel egentlig ikke si noe jeg da, men..
Uansett, kvelden ble kjempe bra, men jeg må vel ærlig innrøme at dette var en av mine "blondeste" kvelder så langt.

Astrid: " hva er det vi ser på ? "
Lisa: "vm"
Astrid: " emmh.. vm var i sommer det? det går jo ikke ant å ha vm to ganger på ett år"
Lisa: "hva du snakker om ? "
Astrid: " fotball vm vel ?"
Lisa: "dette er håndball vm"
Astrid: "emmh, åja. er jo vanskelig å se det jo! "
Lisa: " dessuten var det EM i sommer, ikke VM ! "

Og jeg hadde flere gullkorn utover kvelden.

Vi fikk også besøk av en innpåsliten men morsom gutt som var 8 år, noe han mente var ekstremt mye eldre enn fire år.
Jeg kan vel både snakke for meg og Henriette som satt ved siden av meg at vi holdt på å dø av latter.

Lisa forelsket seg i den gule ballongen med smile munn som var med i gaven fra meg til Elisabeth - hun døpte ham Bjarte.

bildene får fortelle resten:

papapaparazzi

Lisa og hotte gule Bjarne

kanskje kommer det mer bilder senere ;)

forandring fryder

Bestefar og mamma - i adore you guys !

De har forvandlet rommet mitt til himmelrike - rett og slett.

Senga er sagd ned (for dere som ikke har vært her; jeg hadde så og si køyeseng)

Og jeg har endelig fått skapet med speildør som jeg har ønsket meg sånn :)

Jeg må si at jeg rett og slett elsker rommet mitt.

Slenger med bilde av hærligheten:

unnskyld rotet på bildene - jeg har fortsatt ikke fått til nyttårsforsettet.